Januar 2012

SPANIA OM 48 TIMER!!

Nå nærmer spaturen til Spania seg med stormskritt, og jeg stresser rundt for å komme imål. Jeg har tilbrakt dagene på skolen, jobbet på kveldene og prøvd å lese til eksamen som nærmer seg faretruende fort. Jeg har til nå levd i en boble der jeg tenker at eksamen er laangt unna og fornekter det faktum at jeg på ingen måte er garantert å komme inn på psykologistudiet til høsten. Hallo. Våkne opp din rotte! Du må lese og jobbe hardt nå, så du ikke angrer etterpå å må vente et helt år til.. blir en del lesing på solstolen gitt.. 

Jeg ser ihvertfall frem til varmere strøk, sommerklær, sandstrender og til å endelig se vårt nye hus i Spania!! Det blir en etterlengtet ferie der jeg skal pleie sjela, kose meg med familie og god mat, lese og fokusere og trene hardt med min nye treningsplan og pulsklokke. Gleder meg også til å se min kjære søster igjen, som forøvrig har bestilt prim og makrell-i-tomat fra Norge... spesiell ung dame.

God helg alle sammen! Nå er det leggetid for unge piker, og imorgen tidlig skal jeg slenge sommerklærne i kofferent og komme meg ut døren, tilbringe dagen i solen med shopping og champagne og sjekke ut nattelivet i gamle norge før jeg flyr ut søndag morgen. Busy lady indeed. Tuddeluhu! 

 

ENGELEN

Av Margreth Olin

Dagbladet 25. mars 2006

 

"Så vakkert kan et menneske være at det blir sykt av det. Det er dette mjuke barnet som tar inn hele verden. Som ikke kan lukke seg for noe. Denne følsomheten som noen ikke vokser av seg.

Jeg vil fortelle deg om den vakreste av alle jeg kjenner. La oss kalle henne Lea. Som alle andre barn har hun et eget lys som omgir henne når hun leker, som smitter og blir til smil på de ansiktene hun møter. Og hennes mor tenker på beskyttelse, hvordan skal hun kunne beskytte dette barnet. Det kan hun ikke. Slik hun ikke kan beskytte seg selv. Mot slag, spark og hån. Leas mamma har en mann. Han er ikke Leas far. Kanskje hadde alt vært annerledes om han var det. Sannsynligvis ikke. Lea er så liten at hun ikke klarer å åpne ytterdøren selv første gangen hun ser mamma bli voldtatt. En mann hun aldri skal kalle pappa slår og slår til mamma blir helt stille, til Lea tenker at mamma sover, nå sover mamma til det blir lyst igjen.

Solen står midt på himmelen over Oslo S. Duene letter og blir borte i lyset. Under himmelen bader den vakreste av alle jeg kjenner i fontena på Plata. Jeg har aldri sett en så tynn jente, en så sterk kropp. Hun har et arr fra brystbeinet ned i lysken og håret henger i klaser nedover ryggen. Jeg har nettopp hentet henne på den nye Operatomta i Bjørvika. Holdt bildøra åpen for henne så hun kunne sette seg. Hun har sittet i forsetet med en sprøyte i låret, hun har fortalt meg at heroin kan redde liv. Det er her hvor Oslos storstue skal innvies, hvor tragediene skal utspille seg på scenen, det er her under grunnmuren at gatejentene i hovedstaden har betjent byens menn for 400 og 500 kroner. Bakken er dekket av brukte kondomer, fylt til randen av skam og sorg. Hjullasterne kjører over og gjemmer byens galskap i grusen. Det er når jeg sitter på kanten av Fontana di Trevi, for det er hva jeg tenker når jeg ser på Lea som bader, at hun er Anita Ekberg i Fellinis film La Dolce Vita. Det er da jeg tenker at det er tilfeldig at jeg ikke er henne, at hun ikke er Anita. At livet farer med oss slik det gjør. Ikke fortell meg en gang til at gatejentene i hovedstaden har valgt det selv. Hennes drømmer er dine drømmer ? og mine drømmer ? og en gang var hun det barnet du har på fanget.

Hvor vakkert kan et menneske bli?

Det er dette mjuke punktet, dette barnet som holder mamma i hånda når hun våkner. Etter slag, etter en fylle, etter natten som aldri ble dag. ? Jeg er der for deg mamma, sier hun. Min venninne. Tjuefem år senere er hun der ennå. For mamma. Noen ganger. Når hun ikke er ute og flyr. ? Heroin var som å lære å fly. Det var å kaste seg utfor, slippe taket. Knuten i brystet løste seg opp og virkeligheten var ikke lenger virkelig. Lea er ikke bare den vakreste, hun er også den sterkeste. Og modigste. Hun gjør det hun må og betaler hva det koster.

Hvordan går det til at du kaller henne svak? At du dytter på med moral og forakt og oppdragelse? Tegner en sort strek på gata og ber henne la være å sjenere turistene. Apartheid i Oslo. Dytter henne utfor Plata, jager henne rundt i byen. Olav Thon lar henne ikke slippe inn i byens kjøpesentre. Noen turer på glattcelle til hun kommer på bedre tanker. Eller en dom så vi kan putte henne bak lås og slå for en lengre periode og glemme at hun finnes.

Når mennesker er så vakre at de blir syke av det. Og samfunnet ikke kan eller vet å forstå at noen barn er der for sine foreldre på en måte de aldri skulle. Men som de måtte fordi de ikke kunne velge det bort. Kjærlighet kan ikke velges bort. Og barn legger sitt kinn til sine mødres dager. Bærer sin mor før hun selv kan gå. Slik burde det ikke være. Men slik er det. Og samfunnet, det er vi, må vite, vi vet så lite om det å være syk. Har du noen gang vært syk? Har du noen gang endevendt en leilighet fordi du trodde at det var medisiner der, som du kanskje hadde glemt? Har du noen gang vært så syk at du ville gjort alt for å få de medisinene du trengte? Medisiner som noen ikke lar deg få fordi det passer seg liksom ikke. Jeg mener; du har brukket beinet, men får ikke gips. Du har sukkersyke, men får ikke insulin. Du har kreft, men får ikke cellegift. Nei, kom tilbake om noen år, når du har vært syk lenge nok, like før du dør, da får du medisiner, kanskje, så hjertet ditt slutter å blø. Men først skal du gjennom et helvete. Du skal sulte og fryse og tigge og stjele, ligge med menn som ikke vet verken hvem du er eller hvem de selv er, og så skal du angre for at du stod i det. Livet. Det er synd om det moderne samfunnet. Kunnskapsbristen. At vi ennå ikke vet at noen mennesker er så vakre at de blir syke av det. Det mykeste barnet i søskenflokken. Det ømmeste punktet i familien. Som tok det hele inn. Men som noen glemte å spørre, fordi ingen så; hva er det du trenger? Du trenger vel også noe?

Hva er det gatejenter og gategutter trenger? Ikke tro at Lea ikke har alle svarene selv. Allerede før hun var stor nok til å åpne ytterdøren, når mamma sov, ventet hun at noen skulle komme og banke på. Og hun ville si deg dette, uten ord: Jeg trenger at du ser meg, ser at jeg er som deg.

Den vakreste av alle jeg kjenner er min beste venninne. Hun har en sykdom. Den kalles narkomani."

SPRING IS IN THE AIR

Nå er våren virkelig her, og jeg merker energien bobler inni meg. Det er deilig å se at Oslos gater svermer av glade, levende mennesker som koser seg alene og med hverandre i vårsolen.. Jeg har tilbrakt dagen på kaffebrenneriet og vært flink pike og lese geografi. Eksamenstiden nærmer seg med stormskritt, og hvis jeg skal fare til Bergen til høsten er det på tide å gi støtet. 


Fat fra Dixie interiours 

Jeg trosset likevel meg selv midt i mitt flittige skolearbeid og hadde en aldri så liten vårrengjøring på bloggen. Håper dere liker det og kommenter gjerne om dere ser rom for forbedringer(som jeg vet det er.. jeg er bare for tett i pappen til å se det ettersom alt jeg klarer å tenke på nå er vulkaner, bosetningsmønstre og global oppvarming..) 

 

Ha en fantastisk uke og husk å smile så det gjør vondt i hele trynet! 

 











NEW IN

Jeg var så heldig å bli skjemt bort med flotte gaver på den store dagen igår, og studererer nå resultatet med et smil om munnen.. Tusen takk alle sammen, dere som gjorde dagen spesiell og dere som sendte gratulasjoner og gode ord.. 

Her er noe av fangsten som så flott fortsatt står på gavebordet og lyser mot meg..

 

 

BIRTHDAY GIRL

 

I dag ble jeg 20. Dagen ble feiret med gode veninner, kaffe på aker brygge i vårsolen, familiemiddag med nydelig mat og gaveutdeling med masse kaker og godter. Elsker bursdager. En spesiell dag i året er nå forbi og jeg kan starte mitt liv som voksen etter en god natts søvn.. Dette året blir en ny epoke i mitt liv, og jeg kan ikke vente med å leve det.. X



 
 

 


SKRIVESPERRE!?

På vegne av meg selv, må jeg be om unnskyldning.. Dere har sett lenge nok på "happy sunrise" og til og med latt meg få vite hvor dårlig jeg har vært på oppdatering den siste uken. For noen trofaste lesere!

Men det er vanskelig å skulle begynne å blogge sånn plutselig.. Hva skal man skrive om, fokusere på, hvilke kategorier skal man integrere og hva skal bli temaet på bloggen. Hva er interessant/uinteressant for leserne, og hvordan kan jeg forme inneholdet på bloggen slik at jeg selv også får noe ut av arbeidet? HMM.



Jeg laget denne bloggen fordi jeg er glad i å skrive, jeg har mye tanker og meninger om ting som hadde vært deilig å få satt på papiret, jeg føler jeg kan skrive interessante og inspirerende innlegg og jeg savnet å blogge etter at jeg startet å blogge som utvekslingsstudent i 2010. En blogg blir som en dagbok, og det er gøy å se tilbake..

Utforingen har vært og er fortsatt og finne "meg" som blogger. Jeg er ingen motefanatiker, så den kategorien har jeg latt passere, det blir ikke noe " dagens outft" på denne bloggen (med mindre jeg poster et bilde av meg selv i pysj og skriver pris og hvor man får kjøpt det, for tull....) Jeg er heller ingen mesterkokk, livsguru, treningsekspert, modell, paradise deltager eller ung mor. Så i hvilken kategori havner jeg da? Hverdagsblogger? hverdagen min er vel ikke så ekstrem interessant for gud og værmann der ute, og for å bli en real blogger kan jeg ikke ha nærmeste familie som eneste lesere....! 

Jeg har funnet ut at ved å skrive om tanker, meninger, hverdag i mindre doser, studier og tips har jeg summet meg frem til en greii start. Jeg er ekstremt interessert i psykologi, mennesker, kjærlighet og livet, så jeg vil spå at dette kommer til å ta større og større plass på bloggen etterhvert. Håper jeg finner ut av det og at dere synes det er verdt å ta turen..



Jeg skal oppdatere oftere fra nå av, eller nå, nei NÅ, sånn nå er jeg klar.

 

 

Kom gjerne med forslag i kommentarfeltet, vet at dere er der, så er bare å kommentere !! 

HAPPY SUNRISE

AHH! Nå er det vår. Jeg elsker den setningen. Vår, vår, vår. Jeg våknet kl. 6 til en fantastisk soloppgang, og selvom jeg var stuptrøtt karret jeg meg ut av sengen og bort til vinduet for å ta et bilde. Så la jeg meg igjen for å sove en liten time til med et smil om munnen. 

Senere i dag står trening på Elixia på planen og senere Bjørknes..Vurderer om jeg skal gå på 500cal timen igjen, eller trene for meg selv. Er fortsatt støl i kroppen etter forrige time, så kan ikke fatte og begripe hvordan jeg skulle klart det i dag.. 

Ha en fortreffelig morgen alle ihopa! 

For en utsikt og soloppgang å våkne opp til.. takk gud for at du ga meg en så fantastisk morgen. 


GOURMET GRANOLA



Denne frokosten ser meget lukseriøs ut, men er veldig enkel og sunn for kropp og sjel. 

Du trenger:

10 dl havregryn

2.5 dl hakkede mandler

3 dl kokos i flak

1 dl honning (evt. lønne sirup eller agave nektar. 

Olje

Havsalt

 

Slik gjør du:

1. Varm ovnen til 175°C

2. Ha litt olje og honningen i en panne og bland lett sammen på svak-middels varme

3. Bland det tørre (havregryn, mandler, kokos og havsalt) i en bolle

4. Hell honning-blandingen over det tørre og bland godt sammen. Ha blandingen i en langpanne. Ha i ovnen i 10 min, før du tar ut og rører. Sett tilbake i ovnen, og rør hvert 5 minutt, eller til havregrynene er gyllen brune(ca. 25-30). 

 

Alternative ingredienser 

Smak: vanilje, kanel, kardemomme 

Nøtter/frø: valnøtt, mandel, hasselnøtt, pistasj, cashew, macadamia, pekan, gresskarfrø, sesamfrø, solsikkefrø

Tørket frukt(tilsett når blandingen er ferdig stekt): dadler, fiken, tranebær, rosiner, kirsebær, morbær, aprikos

I MISS AUSSIE LAND

Nå er det 3 mnd siden jeg var i Australia og lå paddeflat på stranden og nøt livet.. Jeg savner lange strender, stråhatter, turer langs elver hvor krokodiller og haier lomsket under overflaten og kengeruer som vekket meg med gresselyder utenfor vinduet om morgenen..

Jeg savner flaggermus som dekket himmelen ved solnedgang, og drinkene som ble nytt ved bassenget flere ganger i uken..Jeg savner lange festivaldager, surfebyer, australske puber og myldrende nattklubber. 

Jeg savner solen som stekte huden hver bidige dag, været som aldri skuffet(hvis man ser bort ifra oversvømmelsene, tornadoene og tsunamiadvarselen som kom da jeg bodde der....) og piknik med gode venner og deilig mat.

Det var ikke alltid perfekt og idyllisk. Det kunne regne(og da mener jeg ikke regne som i dråper som faller fra himmelen, heller store lass som faller i bøtter og som likesågodt oversvømmer veier, elver og hager og gjør deg gjennomvåt om du stikker nesen ut av døren...), det kunne være lange vakter på caféen, ensomt til tider uten familie og stabilt bekjentskap- men som oftest var det en tilværelse fylt av glede, opplevelser, latter og morro.

Jeg skal selvfølgelig tilbake, forhåpentligvis snart, men det er dyrt, reisen er lang, og jeg har en uvane med å bli litt for lenge før jeg klarer å karre meg tilbake til fedrelandet.. Wonder why..





North West Island- En fantastisk øy i "The Greay Barrier Reef" som jeg tilbrakte 1 uke på i telt.. 

 To gode venner på ferie på østkysten. Festival, dyreparker, surfing, dykking og spillopper sto på menyen

 

 Jeg startet å telle kengeruer da jeg flyttet dit første gang, men jeg gikk ut av tellingen når jeg var kommet til 118..


 Snorkling på åpent hav sto på menyen denne fantastiske dagen. Så forøvrig en hai noen meter under meg på havbunnen, og følelsen og adrealinkicket vil jeg aldri glemme..


 Den store kjærligheten.. 


 "Australia day" er en opplevelse for livet med fyll fra morgengry til solnedgang, bading, karneval og masse, masse mat.. Bring me back! 



 

WAY OF LIFE



30 MIN GJØR UNDERVERKER FOR KROPP OG SJEL!

Wow! I dag var jeg på 500cal på Elixia for første gang. Min kjære veninne Hilde (ja, jeg nevner navnet ditt.. ) har vært der flere ganger og tvang meg så fint med, på denne fantastiske vårdagen. Det er det sykeste jeg har vært med på..

Jeg er så støl i hele kroppen at jeg tror jeg omkommer, og det er bare et par timer siden vi svettet og hoppet rundt i salen på Elixia..

For en ekstremt effektiv, motiverende og genial måte å trene på. Var morsomt, kjempe hardt og tok bare 30 min av min travle hverdag. Jeg pleier å surre rundt for meg selv i 1.5- 2 timer uten noen særlig effekt, men nå skal jeg jaggu meg erstatte noen av de øktene med denne timen istedet.

Det mest overraksende av alt, var at jeg sprutrød, svett og fortumlet gikk ut av Elixia med et stort smil om munnen. Jeg var så fornøyd med egen innsats og timen at jeg gliste som en rusk person og løp hele veien til bilen.Det er sant som det sies-  energi skaper energi

Kos dere hva enn dere gjør, jeg skal slappe av med gode veninner i kveld. Det hadde kanskje hørtes bedre ut om jeg sa at vin og ost og kjeks sto på menyen, men det er ikke pent å lyve, så jeg skal innrømme at vi skal spise oss stappa på godteri og muligens dele en flaske i boblebadet. Ha en knakanes helg, hva enn du bedriver tiden din med i aften! 

 




HVORFOR HATER SÅ MANGE SKOLEN?

Jeg er nå i mitt såkalte friår, etter å ha blitt ferdig på videregående juni 2011. For mange av mine medelever var det en enorm lettelse, en redning som kom rett før de kollapset, en ubeskrivelig frihet som var så etterlengtet.. For meg var det stort. Det var starten på en ny del av livet, et skritt nærmere studentlivet og et selstendig liv der jeg kunne råde over min egen hverdag. Men det var ikke fordi jeg var skolelei. Jeg savner faktisk skolen, i motsetning til, tør jeg si, alle jeg kjenner..

Det er altfor generaliserende å si alle, det er jeg fullstendig klar over og det er heller ikke sant, men jeg tror ikke det er langt unna virkeligheten og påstå at de fleste, hatet skolen. Egentlig hele veien, men hatet ble stadig sterkere og slo ordentlig rot på ungdomsskolen. Hverdagen ble hard og umotiverte elever trasket fra time til time. Kroppen deres var der og bar dem fra klasserom til klasserom, men tankene var helt andre steder. De hatet stedet. Lærerne. Leksene. Presset. Timene. De hatet at skolen i det hele tatt eksisterte. Det var i hvertfall det de sa. Skulket gjorde de gjerne, men da kom de inn i en enda ondere sirkel enn den de allerede var fanget i, hvor prøvene var unnagjort for resten av klassen, hvor neste kapittel var påbegynt uten at de hadde vært til stede. De hadde falt av lasset og veien videre ble enda tyngre. 

De øvde gjerne til prøver. Noen startet uker før. Men fordi hodene deres aldri var med, og hjertet deres var enda lenger unna, klarte de aldri å huske lengre enn til neste side. Ingen mestringsfølelse. Intet resultat. Ingen fremgang. De leste. Men de leste ikke. De så dermed ikke poenget i å engang prøve til slutt, hvorfor i det hele tatt møte opp? For å se venner og delta i det sosiale, kanskje. Noen droppet ut. For noen ble det for mye og forventningene druknet dem. De hadde ikke motivasjonen eller lysten til å lære, og da tror jeg de gjorde riktig i å vente. Vente til de klarte å endre gamle mønstre, modne litt kanskje. 

 




Lærerene har mye å si, de kan gjøre en forskjell. De er mentorer, støttespillere, de skal få deg opp og frem. Men desverre er det altfor mange lærere som ikke forstår elevene sine, som ikke ser dem og deres ulike behov. Friheten er stor i den norske skolen, og det er opp til en selv når en blir eldre, men noen trenger oppfølgelig, og noen trenger veiledning, så de ikke faller av lasset og aldri klarer å komme på igjen.

Jeg har heldigvis aldri vært endel av flertallet som hatet skolen. Som irriterte seg over det faktum at vi må lære nynorsk, i mange år, og at det faget teller på lik linje som matte og engelsk. At flere hundre siders pensum er for mye å forvente av elever som allerede er skoletrøtte, at man skal testes i vollyball og vurderes i styrketrening. Elever klager på det meste, og jeg klandrer dem ikke. Den norske skolen er hard, nivået er høyt, og dessuten hjelper det å klage.. Å lette på trykket.

Jeg likte skolen. Jeg elsker å lære, jeg tilegner meg gjerne kunnskap om det meste, ikke fordi jeg er dødssmart, men fordi jeg er interessert. Jeg klarte for en stund tilbake å endre tankemønsteret mitt. På ungdomsskolen var jeg ikke der, jeg hatet aldri skolen, men jeg irriterte meg over mye og synes mye var håpløst. Men jeg klarte å bli motivert, bli inspirert. Like skolen. Til og med elske skolen, så fjernt som det vil høres ut for mange. 

Jeg tror ikke gener og miljø er oppskriften på en toppelev vs. en elev som dropper ut av skolen. Jeg tror mye ligger i tankene, i tankemønsteret. Jeg tror vi kan styre mye i livet vårt ved hjelp av tankene, ved hjelp av å være opplyst, å være motivert, å lure seg selv og sinnet til å tenke annerledes og til å lykkes i ting som før syntes å være umulig. Jeg fikk toppkarakter på flere prøver, ikke fordi jeg var dødssmart, men fordi jeg lurte meg selv til å få en midlertig interesse for det jeg leste om. 

 




Om jeg må tilegne meg kunnskap som i bunn og grunn ikke appellerer til meg, så innbiller jeg meg selv at det gjør det likevel. At det er interessant. Hvis jeg leste om Ibsen, (norsk faget er det faget jeg har måttet jobbe hardest i, både for å motivere meg selv men også for å forstå..) kunne jeg godt ta meg selv i å lese side opp og side ned, for så å innse at jeg ikke hadde fått med meg noe som helst. Jeg husket ikke hva forrige avsnitt handlet om engang. Da måtte jeg ta meg sammen, gå tilbake til der jeg falt ut og ta setning for setning. Legge til tanker som "tenk så interssant!", eller "gud det visste jeg ikke!", eller "nemmen så ekstremt, forferdelig heldig jeg er som kan lære dette!" etter hver setning. Humøret lettet, jeg lo ofte av meg selv og hvor nerd jeg var men det virket! Om du ikke tror det så prøv det selv. Jeg kunne skrevet i det lange og det brede om dette, om hvor viktig det er å motivere seg selv, å være inspirert i livet, og om det å ville lære. Det er her kjernen til suksess ligger! Ikke i genene dine, ikke fordi du er født som du er. Vi er alle forskjellige, på godt og vondt, men vi kan alle oppnå det samme, om vi vil nok og jobber hardt for det. 

Prøv å like skolen, prøv å sette pris på lærere som strever for at du skal nå langt, nå målene dine. De vil ta deg opp og fram, la de gjøre det. Det er mange støttespillere som kan gjøre det hele lettere, men i bunn og grunn er det opp til deg selv. Det er du som skal lykkes, og det er du som må ville lykkes. Suksess på skolen, og forøvrig i det meste i livet, ligger i viljen. Bestem deg for at dette skal du klare; om det er ungdomsskolen, videregående, høyere utdanning eller noe helt annet. Prøv å se det positive i alt du lærer, for du er heldig som får muligheten til å lære. Lur deg selv, når det må til, for det kommer tider da det er nødvendig å innbille seg selv at dette er kjempe spennende, for å komme igjennom noe som i utgangspunktet er gørr kjedelig. Jeg tror du kan klare det . Jeg klarte det.

 




Lykke til og spør gjerne om du har noen spørsmål! 

 

 

DU HAR IKKE KJENT SMERTE FØR DU GÅR EN REAL SKITUR...!

I går var jeg da som dere vet på en altfor lang skitur, og det svir i alle lemmer og ledd idag!! Det er ikke en enste kroppsdel som ikke gjør vondt, så jeg har innsett at alle mine timer svettende på Elixia, kan ikke sammenlignes med en ordentlig skitur i skog og mark. Jeg må si jeg er overrasket over hvor god trening det faktisk var, og jeg har bestemt meg for å ta med skiskoene hjem fra hytta og ta noen turer i uken for å få litt fart på sakene. Jeg anbefaler dere og komme dere ut av treningssentrene og bruke naturen til alt den har å by på! Det er bra for både kropp og sjel og en bedre opplevelse enn å stirre i veggen og løpe så fort du makter uten å komme av flekken på tredemølla...! Hvis du vil trene, tar du på deg skia og går en real tur! Jeg skal love deg at strevet betaler seg.. 



VERDENS FLOTTESTE MORGEN!

Etter to timer gym på Bjørknes, unnte jeg meg et aldri så lite café besøk på United Bakeries før trening. Jeg trasket fra Frogner til Karl Johan i finværet mens bussen kjørte forbi. Veldig fornøyd med at jeg klarte å motstå fristelsen til å hoppe på bussen med de andre latsabbene. Jeg var fremme rundt 10.30 og skuet fort uteplassen utenfor bakeriet. Sommerlige bord med stoler tildekket saueskinn og tepper, stearinlys og potteplanter på bordene.. Solen som stekte i murveggen... Tenk at vi får en så saftig smakebit på våren i begynnelsen av mars!!!

Jeg var litt usikker på om det var for kaldt å sitte ute, men valget var enkelt da jeg kom inn for å bestille og kjente den trange, innestengte luften. Da jeg satte meg ned ble ikke overraskende, alle bordene rundt meg fylt på maks ti minutter.. det kan ha vært min velkommende aura som tiltrakk gud og værmann til å slå seg ned- eller det mer sannsynlige anternativet- det enkle faktum at folk tiltrekker folk. Flere vandrende mennesker passerte, så lengtende mot den koselige vårplassen, luktet den nytraktede kaffen og så hvor fantastisk jeg hadde det med mitt rykende ferske rundstykke...snudde og slo seg ned. Jeg skaffet nok bakeriet noen kunder denne dagen ja, tøff som jeg var som satte meg ut på den tidligere folketomme plassen.

Det er mange som forteller meg hvor mye penger jeg bruker på cafè besøk, som kunne vært spart eller brukt på nyttige ting. Men skal jeg si dere en ting, lurifanter. Man blir lykkelig av forskjellig ting. Noen foretrekker dyre tepper, andre blir genuint glade av Marc Jacobs sko men nokså mange liker de små øyeblikkene som kan nytes over en varm kopp kaffe og et lite rundstykke, for usle 45 kr. Jeg finner min indre ro i slike øyeblikk, og det er viktig for å kunne takle hverdagens utfordringer. Ps. Jeg har ikke så mange utfordringer akkurat nå, men det hørtes så flott ut, også skal jeg banne på at jeg får nok å bekymre meg for i månedene som kommer, så det er bare å slappe av mens man kan. Hallelujah for det. 

 






LIVET SOM PSYKOLOGISTUDENT I BERGEN (2013 - 20XX).



...We are shaped by our thoughts; we become what we think. When the mind is pure, joy follows like a shadow that never leaves...





bloglovin
hits